Blant nedgrodde biler

Blant nedgrodde biler

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedin

16Tekst: Flemming Trondsen (Så flotte biler fortjener en proff penn!)

En grønnfink vipper i grillen på en enøyd SAAB 96. Grønn mose vokser mykt og beskyttende på taket til en Ford Cortina. En Opel Rekord står til knes i jord.

Dette er bilene mellom trærne. Karosserikolonien i Sverige, der flere hundre vrak er satt bort. For slakt. For ribbing.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Rustne tårn

Men det er ordning, rust og reda. Mellom berggatene av forlatte biler står de gamle klenodiene stablet lagvis, opptil tre i høyden. Noen av tårnene vakler.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

En rusten folkevogn ligger på siden og støtter seg bare til en skrinn bjørk  – kanskje har den falt helt fra 60-tallet. Kanskje har den kollapset på en stille vinterdag med tung, nordisk snø mellom trestammene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Flere biler lå veltet, kun støttet opp av naturen selv eller andre rustne biler.

Køen som aldri tok slutt

På nedsiden av en mørk skråning står bilgjenferdene i kø, tålmodig bak hverandre, som om de skulle noe. Som om det var noe de skulle rekke. En autostrada som leder lukt til fortapelsen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvem var de?

Lenger bort, på et lyst jorde, står de rustne relikviene pent oppstilt ved siden av hverandre. Høyt enggress vokser dem inne, trenger seg gjennom motorer og stål. Solen lyser dust gjennom sløret av strå, og gir bildet en varm glans, en forloren feststemning. Som om bygda hadde samlet seg til dans på lokalet, og aldri reist derifra.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For: menneskene som kjørte dem. Menneskene som eide dem. Og brukte dem. Hvem var de siste som satt side om side, uten sikkerhetsbelte, på harde minibusseter med stålstang til nakkestøtter?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Pensjonerte industriarbeidere på tur, menn som alle hadde stått i Folkhemmets maskinhaller, og bidratt til velferd og kanelbuller, mens stoltheten verket i ryggen og under fotbladene, pensjonister som brukte fritiden på biltur med sine gamle kolleger, fordi de ikke visste hvem ellers de skulle være sammen med? Middelaldrende par som skulle på fest, damene med klamme viskosekjoler og herrene med lommelerker som bare sjelden var i lomma? To fullsatte skoleklasser, 12 barn til sammen, fra den bitte lille grendeskolen med kakkelovn i kroken?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hvem kjørte de snusfornuftige og råkalde boblene over øde isvindsletter på glesbygden?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hva het den drukne farbroren som i 1963 betalte dyrt og inderlig for en olivengrønn Volvo Herrgårdsvagn, før han samme høye sommeren kjørte den i grøfta etter et muntert lag og ødela den for livet?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Karosseriene forteller ikke. Interiørene lukter ikke. Ikke en gang mugg. Motorene lukter ikke olje. Vrakene er hinsides forråtnelse.

De synker stille i jorden. Forlatt. Men ikke glemt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Frihet

For ingen, selv ikke de som er født lenge etterpå, selv ikke de som aldri har kjørt bil, glemmer noensinne følelsen av en bilkupé fra 60-tallet. Friheten. Endelig Amerika!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Kanskje satt de her, på vei til sitt livs beste ferie, eller kanskje på vei til sykehuset for å føde sitt første barn?

Følelsen sitter i den kollektive kroppen. I hodene. Og våkner blant nedgrodde biler i skogene.

Vi tar farvel med bilene i skogen. Det føles vemodig, men vi føler oss også beæret over å ha fått se dette. Om noen år er det kanskje ryddet, og bilene er historie for godt.
Vi tar farvel med bilene i skogen. Det føles vemodig, men vi føler oss også beæret over å ha fått se dette. Om noen år er det kanskje ryddet, og bilene er historie for godt.

Se alle bildene fra turen til Ivanssons bilkirkegård.

 

Relaterte innlegg

Facebooktwittergoogle_pluspinterestlinkedin